Forskningsetikk handler om kultur

Hva er etikk og hva betyr etikk innen forskning? Vi satte professor Bjørn Hofmann i stevne til en prat om ansvar, tillit og pasientsikkerhet.

Det er en energisk og engasjert Bjørn Hofmann, vi møter denne dagen i mai. Han er professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitet i Oslo (UiO) og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) på Gjøvik.

Vår samtale om etikk viste seg raskt å handle om langt mer enn regler, retningslinjer og formaliteter. For forskningsetikk handler også om kultur, ansvar, tillit – og om hvordan forskning faktisk påvirker mennesker. For institusjoner som NIOM, som arbeider tett på både pasientsikkerhet, biomaterialer og klinisk praksis, er dette spørsmål som angår hverdagen.

– Mange forbinder forskningsetikk med juks og uredelighet, men det er egentlig bare en liten del av bildet, sier Hofmann.
Han peker på at forskningsetikk både handler om de formelle reglene for forskning på mennesker og dyr, men også om forskernes egen profesjonsetikk.

– Forskningsetikk handler om hvordan vi opptrer som forskere. Om troverdighet, grundighet og ansvarlighet. God forskning handler ikke bare om å være teknisk dyktig, men også om å gjøre arbeidet på en ordentlig måte, fortsetter han.

Forskning påvirker mennesker

Innen helseforskning kan forskningsresultater få direkte betydning for behandling og pasientsikkerhet. Derfor mener Hofmann at forskere må være bevisste på hvilken rolle de har.

– Forskning skal bidra til ny kunnskap, men samtidig må forskeren hele tiden være bevisst på ansvaret som følger med. Forskning handler i siste instans om mennesker.

I forskningsmiljøer som NIOM, hvor forskning kan påvirke valg av materialer, kliniske anbefalinger og behandling, blir dette særlig viktig.

– Tillit er helt avgjørende. Pasienter, klinikere og samfunnet må kunne stole på at forskningen er grundig, uavhengig og gjennomført på en redelig måte.

Etikk handler også om kolleger

Forskningsetikk handler ikke bare om forholdet til pasienter og samfunnet. Det handler også om samarbeidet mellom forskere.

– Forskning er ofte bygget på tillit mellom kolleger. Derfor er åpenhet, respekt og tydelighet viktig. Vi vet også at det kan oppstå konflikter i forskningsmiljøer, og ofte handler det om press, prestasjoner og personkonflikter.

Hofmann peker på at dagens forskningsverden i mange tilfeller er preget av høyt tempo og sterke krav til publisering og resultater.

– Mange forskere opplever press. Derfor er det viktig å bygge en kultur hvor man ikke kutter svinger, men hvor grundighet og redelighet verdsettes.

Industri, teknologi og nye dilemmaer

Samarbeid mellom forskning og industri er viktig innen mange fagområder, også innen odontologi og biomaterialer. Samtidig kan slike samarbeid reise etiske spørsmål.

– De fleste institusjoner har gode prosedyrer for å håndtere interessekonflikter og samarbeid med industri. Men systemer alene er ikke nok. Det viktigste er bevissthet og transparens.

Han mener det samme gjelder utviklingen innen kunstig intelligens og nye digitale verktøy.

– Ny teknologi gir store muligheter, men også nye etiske utfordringer. Derfor må vi hele tiden diskutere hvordan teknologien brukes, hvilke konsekvenser den kan få, og hvordan vi ivaretar mennesker og tillit.

Kultur er nøkkelen

For Hofmann er det én ting som går igjen når han snakker om forskningsetikk: kultur.

– Forskningsetikk handler til syvende og sist mye om kultur. Har vi miljøer hvor det er lov å stille spørsmål? Hvor man er åpen om usikkerhet? Hvor kvalitet og redelighet er viktigere enn raske resultater?

Han mener dette er relevant for alle forskningsinstitusjoner – store som små.

– God forskning er avhengig av tillit. Og tillit bygges gjennom ordentlighet, transparens og ansvar i det daglige arbeidet, avslutter han.